Att og fram er like langt. I kveld har jeg gått samme turen mange ganger. Først for å levere Snuppeluppen på nettverksgruppe på andre siden av skolen. Så for å følge Isabel på nyttårsball på skolen. Så ut igjen for å hente Snuppeluppen. Og så til slutt for å hente Isabel på skoleballet. Att og fram er like langt, ja… Kaldt var det og sliten ble jeg. Ikke fordi jeg er i dårlig form, men fordi formen er dårlig. Ikke så dårlig altså, bare et snev av et eller annet. Akkurat nok til å gjøre alt litt mer slitsomt enn det pleier. Men det går snart over, og i morgen er det helg igjen; deilige fredag!
Som alltid var det kjempekoselig å snakke med alle de andre mammaene på nettverksgruppa. Det er veldig godt å kjenne at man begynner å høre til; være en av gjengen. Disse månedlige treffene setter jeg veldig stor pris på, og jeg gleder meg allerede til neste gang. 🙂
Snuppeluppen og jeg «snek» oss inn sammen med noen andre foreldre som ventet, og fikk med oss de siste minuttene av ballet. Etter at kongen og dronningen var kåret, vel å merke. Utrolig moro å se at et skoleball i dag er omtrent som det var «på min tid». Det dreier seg fortsatt om de samme gledene og sorgene, aktivitetene og intrigene. Dansingen har kanskje utviklet seg litt siden den gang, men mye minnet faktisk om de gangene jeg var på «disco» på Romedal Ungdomsskole eller Samfunnshuset på Ilseng… Det var moro å se!
Mor gjorde så godt hun kunne for å style og sminke prinsessa si 🙂
«If it’s cold outside, show the world the warmth of your smile»… 🙂