Jeg har skapt meg et heller uoppnåelig ideal. Selveste Askeladden, som hentet rett ut ifra eventyrene, komplett med diverse kuriosa for å målbinde prinsessa. Og alt på bakgrunn av en lang drøm fylt med akkurat de riktige ordene. Fornuften har naturligvis seiret, og jeg kjenner at jeg er mye mer forsiktig med følelsene nå enn jeg var for et års tid siden. Ikke fordi jeg har blitt skremt, men fordi jeg vet hvor mye som skal til for at alt skal stemme. Når alt kommer til alt, så skal det passe inn i livet mitt. Og livet mitt er godt nå.

Avstander har blitt et uoverkommelig hinder for meg. Det fungerer ikke i det hele tatt å møte noen langveisfra. Jeg har jo gitt nettdating noen forsøk i året som har gått, uten særlig hell… Jeg har tenkt igjennom situasjonen min hundrevis av ganger, og jentene og jeg har det så bra her. Vi kommer ikke til å flytte noe sted. Håpet er å kunne finne noen her, som det faktisk går an å treffe en kveld, uten at det må planlegges noen uker på forhånd. Det skal kunne gå an å være impulsiv, og det er bare mulig for meg når jeg slipper å reise noe sted.

Status; ikke flyttbar. Jeg er hjemme! 🙂

Danse slik som Prinsessa og Drømmeprinsen på Ball…