Gamle helter dør aldri

Og noen av dem holder seg veldig godt, viser det seg. Nesten litt for godt, synes jeg, nå som jeg har tatt dem i nærmere øyesyn. Før jeg tok fatt på adventspyntingen i dag, så bevilget jeg meg en aldri så liten mimretur tilbake i tiden. Til den tiden da mitt lille ungpikehjerte banket veldig for en ung sangfugl ved navn Joey McIntyre. Han var selveste Drømmemannen i flere år. Han var flink til å synge, han kunne danse, han var i passende alder, og så hadde han de blåeste øynene jeg noen gang hadde sett (på bilde da så klart, slik er det jo med fordums helter!). At vi bodde på hver vår side av Atlanterhavet spilte naturligvis ingen rolle. Sånn var det jo med våre gamle helter. 🙂

Det er moro når de gamle gutta kommer sammen igjen, og starter på nytt. Jeg så det jo senest på Skavlan i går kveld. Take That med Robbie Williams. Nå kan de altså synge for en ny generasjon. Det må jo være litt moro? Men da har blitt eldre de også, på disse årene, og det er godt å se for oss «vanlige folk».

Jeg hadde jo med meg Eldstesnuppa på Backstreet Boys-konsert før jul i fjor. Hun syntes det var helt topp, mens jeg kanskje følte jeg hadde blitt litt for gammel. Jeg tror nok ikke jeg ville få den samme opplevelsen om jeg skulle på New Kids-konsert i Spektrum nå, som jeg hadde den gangen de var her i 1991. Men man skal jo aldri si aldri… Gamle helter er nemlig best.

Det fantes jo noen godbiter på Youtube, av min tidligere Favoritt; her er et dykk i arkivet… 🙂

2010: Drømmemannen tar seg godt ut, på sine eldre dager