Noen ganger må man bare ta sjansen og hoppe i det. Jeg sitter her i kveld og lurer på om jeg skal gjøre det, bokstavelig talt. Plutselig har jeg fått muligheten til å gjøre en av de tingene jeg har på listen min; hoppe i fallskjerm. Men det er i morgen! Hadde det enda vært i dag, så hadde jeg slått til med en gang. Men i morgen skal vi jo reise nedover igjen, og kanskje et adrenalinkick ikke er tingen før jeg skal kjøre hele Gudbrandsdalen ned? Selv om jeg bare er meg selv, så er jeg jo tross alt Mor før alt annet.

Vi var på flyplassen på Bjorli i dag, og så på Lesja fallskjermklubb. Vi har sett dem i lufta fra hytta i Påsken, mange år på rad. Lenge har jeg hatt lyst til å prøve et tandemhopp. Og det må nok bli når vi er her oppe. Vi så dem i går, også, og vi tok derfor turen til flyplassen for å se dem på nært hold i dag. Det ser så moro ut! Jeg vet at jeg skal gjøre det, en dag. Spørsmålet er bare om jeg skal gjøre det i morgen, eller ikke. Jeg sitter og tenker så det knaker på akkurat det… 🙂

Jentene er i seng, og jeg sitter og nyter den siste kvelden på hytta. I morgen bærer det hjem igjen, for ferien nærmer seg nå raskt slutten. På mandag er det tilbake til hverdagen. Vi har hatt ei flott uke her.

Så får vi se hvor jeg er i morgen kl 12. På veien hjem, eller på flyplassen på Bjorli…