Jeg sitter i bilen på vei til jobben, og drar meg selv ned på landjorda igjen. For selv om jeg kan være en drømmer og en tenker, så har jeg for vane å gjøre det. Jeg er jo tross alt realistisk, også. Så jeg tenker for meg selv at visse ting rår man ikke over i livet, og det er best å bare la dem ligge og se hva som skjer. What’s meant to be, will be. Jeg lar skjebnen rå. Det ene øyeblikket slår jeg meg til ro med det, og i det neste ligger jeg bak en lastebil der det står skrevet med store bokstaver «… det er lov å kose seg litt». OK, så jeg tror på tegn da. Jeg gjør i grunnen det. Jeg tror det finnes mange tegn der ute som kan lede vei når vi står fast, men at noen er vanskeligere å se enn andre. Men mer tydelig enn dette kunne det vel nesten ikke bli? Jeg kunne jo ikke annet enn å le for meg selv, der jeg satt. Det er nemlig lov å kose seg; det er en av de store gledene i livet. Og jeg er ganske god til akkurat det.

Det har blitt en del tanker det siste døgnet. Tankene kvernet naturligvis videre i går kveld, etter at jeg hadde lagt meg. Jeg la meg forholdsvis tidlig, for jeg var skikkelig trøtt og sliten. Men så fort jeg kom meg under dyna, så satte tankeprosessen i gang igjen. Det dukker opp visse bilder, som er vanskelig å bare skyve vekk. Glimt fra en annen virkelighet. Fantasien lenge leve!

Jeg bruker ikke fantasien for å flykte fra virkeligheten. Livet mitt er bedre nå enn det har vært på mange år, og jeg er veldig fornøyd med tingenes tilstand. Det samme gjelder for Eldstesnuppa, og det betyr alt. Men jeg må vel bare se sannheten i øynene og innrømme det først som sist; ja, det ligger et lite håp i bunnen, lengst innerst inne i hjertet. Et håp om noe som kanskje kan bli, en vakker dag. Og hvor hadde vi vel vært uten håp? Håp er alfa og omega; drivkraften som gjør at vi klarer oss igjennom de mest utfordrende situasjoner. Akkurat her snakker jeg av erfaring. «Det fins håp i alt du tenker, det fins håp i alt du gjør», som Jahn Teigen synger i sin nydelige sang. Og det er helt sant. Det finnes alltid håp.

I kveld skal jeg sove i min egen seng igjen, og det skal bli godt. Jeg kjenner jeg er skikkelig sliten i kveld. Søstrene Sisters tok med seg begge jentene og alle prinsene på restaurant tidligere i kveld, og det ble en særdeles slitsom affære. Så i natt tror jeg at jeg kommer til å sove ekstra godt. Jeg roer ned med litt god musikk, sånn på tampen, her jeg sitter og skuer ut over byen fra min lille kant av verden… 🙂

Det fins håp i alt du tenker,
det fins håp i alt du gjør.
I mitt liv er du et lys som aldri dør.