Det var utrolig koselig at noen tok seg tid til å høre på sangen min. Tusen takk for tilbakemeldingene! Jeg har ingen ambisjoner om noe som helst med den; dette er bare resultatet av et kreativt øyeblikk i fjor høst. Jeg ble inspirert og grep øyeblikket.
Det er i grunnen moro å ha skrevet en sang. Jeg bøyer meg i støvet for dem som lar sangene komme som perler på en snor. For meg var det vel noe jeg skulle ha sagt på den tiden. Noe som måtte ut. Og etter en intensiv ukes jobbing med den, så var det noen få mennesker som fikk høre den. Så ble den gjemt godt bort. Tiden måtte nok være riktig for å dele, slik det er med så mye annet i livet. Noen ganger trenger man litt ekstra styrke for å dele noe personlig. En ting er å skrive; det er noe annet å la noen høre stemmen min. Man føler seg litt mer sårbar da.
Det er mye man kan gjøre med en mikrofon og et lydprogram; det er ene og alene en soloproduksjon. Ingen andre var involverte i «innspillingen», hvis det i det hele tatt kan kalles det da. Bare meg. Men jeg skulle gjerne hatt Ingunn til å spille cello! 🙂
Den ligger nå ute offentlig på YouTube, så vil kvelden vise om jeg våger å legge den ut på Facebook, også. Jeg er jo egentlig ikke så skvetten av meg… 🙂