Ny uke og nye muligheter! Det sier jeg til meg selv hver mandag. Og jeg mener det naturligvis hver eneste uke, som den optimisten jeg er. For jeg er alltid optimist. Derfor er jeg glad for at det kun er batteriet som må skiftes på bilen denne gangen. Og så er jeg glad for at jeg har bestemt meg for å kjøpe ny bil. Eller nyere bil da. Bildrømmen er i aller høyeste grad levende, nå mer enn noen sinne. Et sted må liksom grensa gå for hvor mye penger man skal bruke på bilen sin. Og den grensa har jeg nådd akkurat nå.

I bilkaoset som har okkupert mye av dagen min i dag, glemte jeg nesten hva jeg så i natt. Hver kveld etter at jeg har skrudd av lyset på stua, så står jeg en stund og ser utover byen. Utover Mjøsa. Opp på himmelen. Jeg bare står stille og ser utover verden.

I natt så jeg et stjerneskudd. Det fòr over himmelen, og jeg hørte meg selv gispe. Det var nesten litt uvirkelig. Der og da tenkte jeg bare på en ting, og det var ikke ny bil. Tanken bare åpenbarte seg, i det lille øyeblikket. Det var i det hele tatt ikke som Aladdin, som lurte på hva han skulle bruke sine tre ønsker til. Bare en eneste tanke.

Det var et av de øyeblikkene jeg kommer til å huske i lang tid framover. Et øyeblikk som betyr mye, og som viser oss hva som egentlig er viktig i livet. Hva den tanken var kan jeg naturligvis ikke si høyt, for er det en ting som gjelder med ønsker, så er det at man ikke kan si det – for da går det i alle fall ikke i oppfyllelse. Og jeg ønsker jo å tro på litt magi. At det finnes noe magisk der ute i verden, akkurat som i eventyrene. Noe uhåndgripelig og godt, som er større enn deg og meg.

Det var nesten mer enn en tanke, mer enn et ønske; det var mer som et svar. Det bare var der, helt plutselig. Helt av seg selv. Det føltes nesten litt magisk… 🙂