Dagen startet herlig med skikkelig sol og sommer. Jeg koste meg ute sammen med Bente og prinsene, og ventet på at jentene skulle komme hjem tidlig. Det skulle være ballettavslutning, og jeg gledet meg veldig til den. Det gikk ikke helt som planlagt.

Jentene kom hjem i tide for generalprøven. Snuppeluppen var ikke i form i det hele tatt; det så jeg med en gang. Hun var blek, hadde vondt for å gå og et utslett på kroppen som rett og slett ikke var pent. Så det var liksom ikke noe å lure på; det var bare å ringe legevakta og tigge om å få en time. For det er i grunnen tigge man må. Heldigvis var den hyggelige damen veldig forståelsesfull og ga oss en time raskt; midt i ballett forestillingen. Så da var det å forklare eldstesnuppa hvorfor mor ikke kunne bli med og se på den.

På legevakta kom vi faktisk inn før tida, og en lege sammen med en overlege kikket på utslettet hennes. De spurte mye om hva hun hadde gjort de siste dagene. Hadde hun badet i et offentlig basseng? Hadde hun vært i skogen? Det startet med en allergisk reaksjon mot peanøttsmør; helt vanlig eksem, men det har gått infeksjon i sårene de siste dagene. Altså måtte hun få antibiotika; heldigvis i flytende form. Men det sluttet ikke der; hun skal ta betennelsesdempende tabletter og allergitabletter, i tillegg.

Tabletter ja. Det er utrolig lite moro å tvinge i datteren din på 6 år tabletter, når hun ikke klarer å svelge dem. Det måtte jeg gjøre på sykehuset, for vi måtte starte behandlingen med en gang. Det ble naturligvis hyl og skrik. Jeg lokket og jeg truet, og jeg fikk da lurt de i henne til slutt. Det kommer til et punkt der mor bare må ta i bruk alle kortene hun har i ermet. Enden på det første besøket hos helsevesenet i Oppland var at hun fikk skryt for hvor moden og for seg hun var for alderen. Det er det jo veldig hyggelig for mor å høre!

Snuppeluppen ble installert på sofaen hos tante Bente mens vi ventet på at eldstesnuppa skulle komme tilbake fra forestillingen. Hun orket å spise og å hoppe litt på trampolina, så det var tydelig at tablettene virket. Så jeg satt litt ute i sola noen timer og kunne slappe av, da hun ikke hadde noe vondt. Det er vanskelig å slappe av når du vet at barnet ditt har vondt. Jeg klarer å slappe av fra mye, men akkurat der blir jeg veldig var for den minste forandring. Kveldens medisin-seanse gikk heldigvis mye bedre, så nå sover hun i senga. Forhåpentligvis får hun sove godt i hele natt! Så får vi bare se hva morgendagen bringer. Jeg håper det blir en merkbar forskjell i løpet av det neste døgnet.