Snart halvveis i siste arbeidsuke før sommerferien, og sola skinner. Søstrene Sisters har vært på en skikkelig shopperunde i kveld, assistert av bittelille-prinsen. Han oppførte seg eksemplarisk, så tante og mamma kunne kikke og shoppe i fred og fornøyelse. Jeg har shoppet lamper, og har i grunnen funnet ut at det jeg trenger er en mann som er elektriker. Det finnes jo knapt nok ei eneste lampe som ikke er beregnet på skjult el-anlegg, så her sitter jeg da, med innkjøpte ledninger og støpsler i fleng. Det må vel bli en ordning, vel. «Finn deg en håndverker nå», sa mor. Det er kanskje noe i det?!?…

Jeg tok mot til meg og logget meg på forumet. Jeg vet ikke hvorfor det har vært så vanskelig, men det har det. Noen ganger låser alt seg. Det blir en sperre, på en måte. Men nå har jeg gjort det, og nå blir det mye lettere neste gang. For det skal ikke bli så lenge til neste gang. Bente og jeg skal kaste oss uti alt igjen til høsten. Og jeg skal ikke glemme den fantastiske jobben som er gjort med å holde forumet levende mens jeg ikke har hatt mulighet. For jeg har ikke hatt mulighet til det. Jeg måtte kutte helt, og bare ta vare på meg selv og jentene. Tenke på meg selv. Og det har jeg gjort, så nå har jeg det veldig godt. Jeg har det bedre enn jeg har hatt det på mange år.

Nå har jeg da endelig fått tatt bilde av mine kreasjoner fra scrappetreffet i helga. Det var veldig herlig å scrappe igjen, og jeg gleder meg til å begynne skikkelig igjen til høsten! 🙂

“And in the end, it’s not the years in your life that count. It’s the life in your years», sa Abraham Lincoln. Man må leve livet mens man har det. Det gjør jeg, og jeg har det godt!