Endelig lørdagskveld og jeg mer eller mindre kollapser på sofaen. Dagen har ikke vært verken spesielt lang eller strabasiøs, men det går veldig i ett. Og når jeg da skal sitte stille i bursdagsselskap på kvelden, så merker jeg godt at uka har vært lang. Sånn rundt leggetid for jentene så pleier jeg å sette meg på sofaen. Det tidspunktet er nok bygget inn i kroppen min, for jeg merket det veldig godt i kveld. Merkelig at man kan bli så trøtt av å bare sitte stille? Det er vel kanskje akkurat derfor jeg merket det så godt; jeg pleier jo å drive med ett eller annet før kvelden kommer og stillheten senker seg.

Jentene har kost seg veldig. De har begge vært på besøk hos sine gamle skolevenninner. Jeg har snakket med mange gamle kjente i løpet av dagen, og det er veldig koselig. Og det er også veldig godt å vite at noen bryr seg og lurer på om vi har det bra. Og det har vi absolutt.

I kveld er hele familien samlet under samme tak. To små prinser og to litt større prinsesser har lagt seg. Bittelille prinsen holder det fortsatt gående; snart en uke gammel. 5 voksne må slappe av litt nå. 5 barn og 5 voksne under samme tak; vi fikk jammen plass alle sammen. Der det er hjerterom er det husrom! Husker ikke sist søstrene sisters lå «hjemme» samtidig… 🙂