Må stoppe opp og puste litt nå. Det har gått rimelig i ett en stund, kjenner jeg. Det har skjedd mye av både oppturer og nedturer. Jentene har vært hjemme i fire uker nå, og det merker jeg også litt. Det er akkurat som om kroppen og hjernen min er innstilt på at de skal ha en liten pause innimellom. Et aldri så lite pusterom. Det er nok det med å få litt tid til meg selv igjen. Jeg tror jeg trenger det nå.

Merkelig hvor mye lettere alt går når man flyter på en energibølge. Det skal jeg gjøre igjen. Jeg må bare lade opp batteriene litt nå. Være litt alene. Bare være meg og ikke måtte tenke på noe eller noen. Og det skal jeg i helga. Et kjærkomment lite øyeblikks stillhet. Når jeg blir sliten savner jeg de gode vennene mine ekstra mye. Og nå er jeg sliten. Så jeg prøver å slappe av, mens jeg ser fram til helga.

Det beste med gode venner er at de er der når du trenger dem. Uansett om det er tidlig på dagen eller sent på kvelden. De står ved din side og støtter deg, akkurat når du trenger det. Jeg savner vennene mine på den andre sida. Jeg kjenner det ekstra godt nå.

Fra de gode, gamle dager, dvs. 80-tallet. Jeg elsket den filmen! ♥