De forsvant visst, energien og motivasjonen min. Sånn helt plutselig. Selv om jeg ikke går rundt og grubler på noe som helst. For det gjør jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg tillater ikke meg selv å gjøre det nå. Det kan jeg bare ikke. Så jeg må bare kaste meg rundt og finne en ny energibølge å surfe på. Finne noe som gir meg overskuddet til å bli ferdig med det neste trinnet i oppussingen; soverommet mitt. En rød vegg og de andre lyse. Det tror jeg faktisk blir veldig fint. Jeg gleder meg sånn til å få det i orden! Jeg må bare finne energien til å ta starte.

Det blir ikke i kveld. Jentene er i seng, og jeg tror jeg skal sette på en film. Et eller annet jeg kan slappe av på sofaen med. Ikke tenke. Ikke føle. Bare være. Og livet fortsetter. I morgen er det atter en dag, med mye muligheter og nye sjanser. Og kanskje venter energien og motivasjonen rett rundt neste sving; klar til å gripes på nytt.