Helg!… For ei uke det har vært. Nå er det jammen godt å sitte under et pledd, foran TVn, hjemme hos mor og far. Bare slappe av og la bekymringer være bekymringer. Nei, ikke bekymringer forresten; kun utfordringer.

Jentene ble levert på Lillestrøm i ettermiddag, og jeg satte meg i bilen på veg til Stange. Takket være utbyggingen på E6en, så ble jeg stående bom fast i kø flere steder. Sliten som jeg var, så kunne jeg lett latt meg rive med i frustrasjonen over å f.eks. sitte midt inne i Eidsvollstunellen i et kvarter. Men i stedet så brukte jeg tiden på noe helt annet; jeg sang. Høyt! Det skjedde et eller annet på de drøye to timene jeg brukte i bilen. Jeg fant igjen energien min. Plutselig er jeg klar til å ta fatt på alle utfordringene i livet mitt igjen, oppussingen inkludert. Etter helga, da. For i skrivende øyeblikk er det bare avslapping som står på tapetet. Et deilig fleecepledd…

Jeg har det bra. Livet mitt er godt! Jeg har jentene mine hos meg praktisk talt hver dag. Jeg har en jobb jeg trives med. Jeg har et hus. Mitt eget hus! Jeg har så mye å være takknemlig for, og så mange å dele de små gledene med. Man får en fornyet klarhet i alt når uforutsette ting skjer. Det er bare noe man må jobbe seg gjennom, og så er man klar til ny dyst.

Syng høyt! Keep the music playing! Det gjør jeg… 🙂