Noen ganger har jeg lyst til å skrike! Bare stille meg et sted og rope høyt. Fylle lungene med luft og la det stå til. For å la verden vite at jeg er her. For å kjenne at jeg lever. Er det noen som ser meg? Jeg er her. Akkurat her.

Hjertet mitt lever. Det banker videre, med mine håp og mine drømmer. Innimellom banker det så hardt at jeg må trekke pusten dypt for å roe det ned. Det er så mye her inne som gjerne vil ut. La meg dele det. Jeg har lett så lenge.

Og hjertet mitt drømmer videre, mens kroppen min lengter etter å bli holdt… Nærhet. Ømhet. Kjærlighet.

«All you need is love»…

Og jeg venter. Jeg venter…