Når jeg er ute og går, så liker jeg å se på menneskene jeg møter. Hilse på dem. Gi et smil. Men man trenger ikke å gå langt utenfor stuedøra for å oppdage at det er mange som ser ned når man møter dem. Eller stivt rett foran seg. Er de redde for noe? Usikre på et eller annet? Redde for øyekontakt?

Har du forsøkt å gi et smil til en ukjent person? Si «hei» til noen du ikke kjenner? Noen blir så overrasket at de ikke vet hvordan de skal reagere, mens andre igjen smiler eller sier «hallo» tilbake.

Vi mennesker er veldig sosiale vesener, men det er noe med å få kontakt. Å være den som tør å bryte isen. Å gi et smil til noen man ikke kjenner, for kanskje å få et smil igjen. Uten å ha noen som helst baktanke med det, annet enn å kanskje gjøre dagen til den du møter litt lysere. Jeg vet i alle fall at jeg blir veldig glad når jeg får et smil.

«Smil til verden, og verden smiler til deg».
Jeg tror det ligger uante muligheter for mange akkurat der! 🙂