Og ikke nede for full telling! Absolutt høyst oppegående, og jeg teller timer. Det er ikke lenge før jeg går ut av kontoret mitt for siste gangen nå.

Det går mye i avslutninger om dagen; på skolen og på de aktivitetene jentene har vært med på. Akkurat slik som desember pleier å være full av. Aldri har det vel vært mer riktig å kalle det avslutning enn nå, for nå er det like før et kapittel skal lukkes og et nytt åpnes. Både for jentene og meg.

Jeg gleder meg utrolig mye til å flytte. Det eneste som er vanskelig, og som jeg ennå prøver å skyve helt bakerst inn i en eller annen krok i hodet mitt, er det å si farvel. «I hate goodbyes». Kanskje en klisjé for mange, men den er sann for meg. Jeg liker ikke avskjeder.

Ja, jeg har slitt på jobben og jeg er så klar for nye utfordringer at det nesten er vanskelig å beskrive det, men det er noen veldig hyggelige mennesker der, og det blir veldig vemodig å skulle gjøre runden og si ha det til dem. Det sammen gjelder på skolen, der jeg har løpt ned dørene i mange år; helt siden før eldstesnuppa ble født.

Men det er jo ikke siste gangen vi setter våre ben på Hedemarken. Vi skal jo over til de kjente og kjære som er igjen der. Vi forsvinner ikke!

En hyllest til alle mine gode venner! :o)

Hold out your hand ’cause
friends will be friends
right till the end