Slutten på året nærmer seg med stormskritt. Det nye året skal komme med alle sine gleder og nye muligheter, som bare venter på at vi skal gripe dem. Ny sjanser skal komme. Nå er ikke jeg en av dem som ser meg bakover. Jeg ser alltid framover; slår følge med mine drømmer og håp på livets landevei. Jeg fortsetter framover. Stadig framover.

Det jeg tar med meg fra året som har gått er gode minner; gode stunder, gode venner, gode ting som har skjedd. Det har vært en dyrekjøpt erfaring å dvele for mye ved fortiden og de valgene jeg tok der, så det gjør jeg ikke lenger. Det løftet jeg ga til meg selv tar jeg også med meg inn i det nye året. Nytt år og nye muligheter, på alle områder. En helt ny start. Åh som jeg gleder meg!

Det er mye man kan nullstille ved et årsskifte. Tankene og følelsene mine blir det nok verre å legge igjen når klokken slår tolv og det nye året ringes inn; de blir ganske sikkert med meg videre. Jeg forblir nok nå, og alltid, et følelsesmenneske. Men til alle som måtte tro noe annet; jeg har faktisk bena plantet godt på jorda. Jeg svever ikke omkring på en rosa sky og tror at tilværelsen er idyllisk. Men jeg lever i håpet om at den kan bli det. Jeg er bare åpen og ærlig; jeg sier det jeg føler, og jeg mener det jeg sier. Alt for lenge skjulte jeg det som foregikk i hjertet mitt, og det kom det ikke noe godt ut av. Men det ligger i fortiden.

Jeg lever livet mitt så godt og inderlig jeg bare kan! Og det skal jeg fortsette med å gjøre. Jeg skal gripe sjanser som kommer, og jeg skal heller prøve en gang for mye enn å ikke prøve i det hele tatt. Jeg er tålmodig og utholdende, og jeg gir ikke opp.

La meg være stolt, men likevel ydmyk.
La meg gi, og likevel få.
La meg vise omsorg og ømhet.
La meg være åpen og ærlig.
Og la meg elske og bli elsket.

Det er mitt ønske for det nye året… 🙂