En god latter forlenger livet. Alle vet vi vel hvor godt det føles å le ordentlig, slik at man kjenner det langt inne i magen. Jeg har ledd meg gjennom noen vanskelige perioder i livet selv, med god hjelp av gode venner. Venner som med sine historier og kommentarer har fått meg på helt andre tanker og fått meg til å gi meg ende over. Jeg skal ikke legge meg ut med legestanden, men jeg føler meg rimelig trygg på at latter er den beste medisin. Hvis du har en dårlig dag, så kom sammen med noen som gjør deg i godt humør og la latteren ta deg. Å le er en befrielse.

Latter hjelper også på et kaldt hjerte. I mange år var hjertet mitt kaldt. Ikke slik at jeg ikke brydde meg om noen eller noe, men slik at det bare var der. Det banket ikke stort; ikke mer enn det måtte. Jeg levde ikke da; jeg eksisterte. Og det måtte være nok, for jeg brukte all min omsorg og ømhet på å ta meg av jentene mine, familie og venner – for å føle at jeg fortsatt kunne kjenne kjærlighet. Det var ikke hat det jeg følte; det var mer en resignasjon. Jeg bare ga opp, litt etter litt. Det var dødt. Tomt. Et totalt fravær av kommunikasjon mellom to mennesker. Jeg ga opp meg selv også, i den samme prosessen. Og hjertet mitt ble kaldt. Det motsatte av kjærlighet er kanskje ikke hat, men et kaldt hjerte?

Lenge undret jeg meg over om jeg ville bli i stand til å elske igjen; om hjertet mitt kunne bli varmt på nytt. Ikke bare være glad i eller bry meg om, men elske. Og det kan jeg! Jeg fant igjen hjertet mitt da jeg fant igjen meg selv. Jeg kan gi. Jeg vil gi.

En varm klem kan tine selv det kaldeste hjerte. Det er ikke noe som varmer bedre enn en god klem på en kald vinterdag; det hjelper på både kropp og sinn.