Det er så befriende å kunne være seg selv! Det er mange rundt oss som sliter med akkurat det; mange som leter dypt for å finne seg selv. I den prosessen jeg har vært igjennom de siste årene, så fant jeg igjen meg selv. Eller kanskje gjenoppdaget meg selv er mer riktig. Jeg vet i alle fall at jeg aldri har vært så trygg på meg selv som det jeg er akkurat nå. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg vil med livet mitt. De siste par dagene har jeg fått en fornyet klarhet. Jeg trengte å se.

Jeg kjenner mine sterke og svake sider, og jeg omfavner begge. For begge er en del av meg og den jeg er. Og jeg kjenner mine grenser godt; jeg vet hva jeg kan og hva jeg ikke kan gjøre. Jeg lar meg ikke skremme, for jeg tør allikevel å prøve. Det finnes utfordringer, men jeg er løsningsorientert og finner en vei igjennom det meste. Det å være uavhengig og sterk er en styrke når man er alene; jeg liker å klare meg selv. Jeg har kontroll. Og ja – jeg kan ta vare på meg selv!

Å kunne snakke om ting er også en befrielse; å tørre å snakke. Ikke være redd for å si ifra om det som rører seg, både i den indre og den ytre sfæren. Trygghet og kommunikasjon. To grunnstener i mine forhold utad mot verden, enten det er i rollen som mor, søster, datter, venn eller kjæreste. En hvilken som helst relasjon betinger at begge disse to er på plass. Det er hele fundamentet i min tilværelse. Sånn er jeg. This is me! Take it or leave it… 🙂

This is real, this is me!
I’m exactly where I’m supposed to be, now.
Gonna let the light shine on me.
Now I’ve found who I am.
There’s no way to hold it in.
No more hiding who I want to be.
This is me!