Gulljenter på TV og gulljenter i huset. Det er ekstra moro å se på OL når vi vinner. Så mange blide jenter på et sted! Jeg er ikke en av dem som har sett mest på OL denne gangen, det innrømmer jeg gjerne, men det står nå på om kvelden. Jeg prøver å følge med litt på det som skjer, og stafett synes jeg er moro. Og da er det jo ekstra moro når jentene vinner. Jeg lar meg lett smitte av de jublende ansiktene og kommentatorenes entusiastiske utbrudd. Da er det moro å se på OL!

Jeg priser meg lykkelig for mine egne to gulljenter. To små jenter som stryker meg på ryggen når de ser jeg er sliten. Som serverer meg melk på senga en søndags morgen. Som sier «Jeg elsker deg, Mor!» før de går på skolen hver morgen. Bedre blir det ikke for ei mor. Det er de små gledene og de overveldende store, alt innbakt i ett. Vi har så mange gleder som foreldre. Så mange av mine gleder er knyttet opp mot det å være mor.

Vi kan ha våre stunder og runder, jentene og jeg. Samme hvor tålmodig jeg er, så dukker det jo opp noe innimellom. Men det er ikke noe uvanlig eller unikt; sånn er det å være mor eller far. Og når jeg ta tenker på alt det gode jeg har opplevd og vil få lov til å oppleve sammen med jentene mine, fordi jeg er mor, så er jeg så takknemlig for mine egne to gulljenter! 🙂