Det er vel ikke få ganger de siste årene at jeg har kikket opp mot himmelen og spurt ut i den stille natten om når det skulle bli min tur til å oppleve den lykken som alle snakker om. En dag måtte det vel bli slik? Det måtte jo finnes noe mer i livet enn det jeg følte på innsiden? Og jeg klamret meg fast til håpet om at et sted, en tid, så fantes det jeg lette etter. Den personen som ville gjøre meg komplett. Som ville gjøre hjertet mitt helt. Den perfekte brikken.
Jeg ble veldig flink til å glede meg over de små tingene. Å være takknemlig for det jeg har, og å sette pris på de enkle gledene. Men det var hele tiden noe som manglet. Den ekte lykkefølelsen. Det er forskjell mellom å være tilfreds med tingenes tilstand og å være lykkelig. Forskjellen kjenner jeg i hjertet.
Man har lov til å være lykkelig. Alle har det. Det kan ingen ta fra oss. Hvis noen forsøker å overbevise deg om at du ikke har rett til det, så ikke hør på dem. For den retten tilhører alle. Fordi vi fortjener det!
Nå er hjertet mitt så fylt med boblende glede at det er like før det renner over. Jeg får lyst til å gå ut og rope ut min glede til hele verden. Men jeg får nøye meg med å dele det med dere her…
Jeg er så lykkelig! 🙂