I kveld har jeg hatt en ubehagelig opplevelse. Forhistorien er at jeg ble stoppet i en trafikkkontroll på torsdag, fordi jeg hadde kjørt for nære bilen foran. Siden de har filmet meg, så ville jeg naturligvis se denne videoen. Det var jo en rettighet, og rettigheter skal man benytte seg av når man kan. I alle fall i slike situasjoner.

For et par timer siden ble jeg oppringt av en politimann som sa jeg kunne få se denne filmen i kveld. Jeg syntes det var et merkelig tidspunkt å bli oppringt på om en slik sak, og fortalte at jeg var alene med jentene. Han kunne da komme hit, slik at jeg kunne se filmen i bilen hans. Jeg ble naturligvis bekymret for at jentene skulle bli redde hvis det plutselig kom en politibil til oss, men fikk da vite at det var en sivil bil, så jeg skulle ikke bekymre meg om det.

Etter samtalen merket jeg hvor ubehagelig jeg egentlig syntes dette var. Så da ringte jeg til svogeren min. Han trådde støttende til, som så ofte før. Når politimannen så ringte opp igjen og sa han var kommet, så stod han ikke utenfor huset vårt. Han stod på en mørk del av parkeringsplassen til borettslaget, og ba meg komme dit. Aldri har jeg vært mer glad for følge, tror jeg. Her gjentar jeg ukentlig for jentene at det ikke under noen omstendighet er lov til å sette seg inn i en bil med en fremmed mann, uansett hva han sier han er. Politi eller ikke, så er jeg jammen glad for at jeg hadde med meg noen.

Politimannen var hyggelig nok han, altså. Men hele framgangsmåten har fått meg til å stusse. Hvorfor ikke ringe meg i arbeidstida? Og hvorfor be meg komme ut i bilen, som står på en mørk plass? Det innbyr jo ikke akkurat til trygghet. Det var rett og slett ubehagelig. Det tror jeg faktisk mange flere enn bare meg ville ha følt.

Enden på visa kommer til å bli at jeg betaler boten for å bli ferdig (til tross for gode råde om å ikke godta den), samme hvor urettferdig jeg syntes det var å bli stoppet. Jeg har hatt nok stress de siste årene til å vare livet ut, så jeg tenker rett og slett at det er bare penger. Jeg orker ikke bruke tid og krefter på å kjempe en slik kamp. Nei, da vil jeg mye heller fokusere på alt det gode som skjer i livet mitt og hvor mye jeg gleder meg over min store Kjærlighet. ;o)