2011 skal bli et fantastisk år! Det føler jeg på meg. Jeg er så overveldet over hvor godt 2010 ble, både for jentene og for meg. Så mye skjedde. Vi kom så langt, alle tre. Noen ganger er det nok slik at livet faktisk er et eventyr, selv om det ikke alltid virker slik. Man opplever noe som er vondt, og mister kanskje troen på så mye. Men så plutselig snur alt om. Han hadde nok rett allikevel, han som for en tid tilbake uttrykte noe slik som «Det var en gang Marit…» Mitt liv, mitt eventyr. 2010 har vært så godt!

Jeg er veldig glad i ord. Det er en av grunnene til at jeg blogger, naturligvis. Jeg fant igjen gleden ved å skrive, og det er jeg veldig takknemlig for. Ordene har betydd mye for meg i gjennom hele prosessen med skilsmissen og flyttingen. Det var kanskje derfor jeg stoppet opp da jeg leste om Ali Edwards sitt «One Little Word» prosjekt, som du kan lese om i bloggen hennes her.

På en måte er det vel nettopp dette jeg har gjort; jeg har valgt meg et ord ved inngangen til et nytt år. Jeg har bare ikke sagt dem ut høyt tidligere. For 2009 ønsket jeg å forenkle livet mitt; bli kvitt stresset, sette pris på de enkle tingene i livet. For 2010 ønsket jeg å glede jentene; gi dem et nytt liv, trygt og godt, spesielt for Isabel.

Den siste tida så er det et ord som alltid er med meg; et ord jeg bemerker meg hvis jeg ser det et sted. Det ordet skal bli mitt ord for dette året; det ordet jeg skal leve etter og leve med. Et lite ord som forhåpentligvis skal berike livet mitt enda litt mer og kanskje også tilføre det noe nytt.

Mitt ord for 2011 er håp.