Bloggen har vel kanskje utviklet seg dit, i de to årene jeg har blogget. Egentlig tror jeg hverdagsblogg passer bedre, for det dreier seg om hverdagslivets gleder og sorger. Mest fokus på gledene, men innimellom slipper også sorgene til.

Det har faktisk gått to år siden jeg startet prosjektet «365 dager med små og store gleder». Det slo meg plutselig. Du verden som tiden har gått. Jeg startet vel egentlig bloggen som en måte å jobbe meg gjennom skilsmissen på. Det ble i alle fall resultatet. Det var godt å kunne ha et sted å skrive ned tanker og følelser på. Den hemningen med å ikke ville blottlegge meg kastet jeg i løpet av de to første ukene tror jeg. Jeg klarer ikke annet enn å være åpen og ærlig. En forbannelse vil kanskje noen si, mens andre ser det som en velsignelse. Misforstå meg rett da, det dreier seg ikke om brutal ærlighet. Det går på å ikke skape seg til og utgi seg for noe jeg ikke er. Den som skal dele mitt liv må forholde seg til det faktum at jeg ikke driver med spill. Lek er noe helt annet, for man skal tørre å leke som voksen. Livet blir akkurat det vi gjør det til, så det gjelder å gjøre det beste ut av ting og leve det til det fulle! Så jeg fortsetter videre framover, med fokuset på livets små og store gleder.

Forøvrig føler jeg meg skikkelig modig om dagen, og det må det jo bare bli suksess av vel? Jepp, jeg tør mangt og mye… 🙂