Jeg gledet meg veldig til å være med ut og danse, og til å snakke med nye folk. Med nytt antrekk og kjempekoselig jentesnakk, så var liksom settingen helt klar for en vellykket kveld. Og det ble det!

Jeg kan med en gang konstatere at det er umåtelig lenge siden jeg fikk så mye oppmerksomhet som i går. Folk har visst lest avisa denne uka her… hehe. Aldri før har jeg fått så mange klemmer, kyss på kinnet, kyss på hånda eller fått en arm rundt livet av så mange forskjellige menn på noen få timer. Det var virkelig en ny opplevelse. Og i min egen blogg så koster jeg på meg å skrive litt om det, for det føles faktisk veldig godt å få beundrende blikk fra noen man ikke kjenner. Ikke at jeg sliter noe spesielt med selvfølelsen, for jeg vet godt hvem jeg er og hva jeg står for, men det er en god følelse å bli sett i mengden og få komplimenter. Og det fortjener vi jammen alle sammen! 🙂 Og nei, det var ingen som tørte å sette fram en søknad der og da.

En kommentar jeg fikk skilte seg veldig ut. Jeg var på Bryan Adams-konserten her på Gjøvik i juni, og da ble jeg plutselig bedt opp til dans av en mann som stod foran oss. Jeg synes jo det er så moro å danse at jeg sa ja med en gang. Og denne mannen så jeg igjen i går, og siden vi kom i snakk så nevnte jeg det at jeg husket han fra konserten. Han svarte at han husket meg også, for jeg var den eneste som ville danse med ham. Og så sa han noe slik som (jeg prøver å sitere fra hukommelsen) «Noen mennesker skiller seg ut i mengden, de har en aura som liksom stråler, fordi de er så gode. Du har det». Jeg har hørt et og annet i min tid, men ingen andre menn har snakket om auraen min på byen! Det pleier å dreie seg om helt andre ting. En sjelden opplevelse. Jeg takket pent og inderlig, og sa navnet mitt (men det visste han jo allerede, for han hadde tydeligvis også lest avisa; han sa at han også var singel og at han var sykepleier). Så ble han borte med kameratene sine. Han husket forresten også at søstera mi (eller venninna mi, som han kalte henne) ikke ville danse med ham på konserten hehe. Tusen takk for dansen og praten, hvem du nå er!

Jeg har blitt flinkere nå til å komme meg ut på noe annet enn jentenes aktiviteter. Med medlemskap på Toten Treningssenter, så er jeg ute på noe for meg selv en gang eller to i uka. Og ut på byen litt innimellom. Det var så utrolig moro i går at vi bestemte oss for å gjøre det igjen allerede om to uker. Og jeg føler nå at jeg alt jeg gjør fører meg fram mot det endelige målet. Jeg kommer til å møte noen snart! Så er bare spørsmålet hvem det er som står og venter ved enden av regnbuen? Selveste skatten…

Sommerfuglene fortsetter og jeg er optimist! To be continued… 🙂

(Se på antrekket og ikke at jeg blunker hehe)