Dagen som endret verden. Et tiår har gått, men jeg husker ennå hvordan jeg med vantro så bildene fra Twin Towers på TV. Da det første flyet krasjet satt jeg og chattet på MSN med ei venninne som da bodde nord for NYC. Plutselig skrev hun at hun hadde fått en telefon fra moren sin om at det hadde vært en flyulykke i downtown NYC, og hun måtte logge seg av. Det var ennå ingen bilder på norske TV-kanaler, så jeg klikket meg inn på cnn.com for å se hva som skjedde. Innen en halvtime kom live-sendingene på TV her, også.
Hvis jeg lukker øynene kan jeg enda se røyken som velter ut av det første tårnet. Så kom det andre flyet, og verden visste med ett at det som skjedde ikke var noen ulykke. Det var et terroranslag mot NYC og USA. Grufulle bilder av mennesker som hoppet ut av vinduene fra de øverste etasjene. Og så kollapset tårnene. Noen bilder forblir med oss alltid.
Bildet hentet fra September 11 News
Vi hadde med oss Isabel til Den amerikanske ambassaden i Oslo og la ned blomster der. Sommeren etter reiste vi til NY for å besøke venninna mi og familien hennes. Det ble en sterk opplevelse å se Ground Zero.
10 år senere fikk vi altså oppleve terroren på vår egen jord.
Ikke på 10 år har jeg vært så grepet av bilder på TV og i aviser som jeg var de dagene i sommer. Noen bilder vil vi aldri glemme. Noen bilder skal vi aldri glemme.
Det er høst og valgtid igjen. I morgen er den store dagen, og i år mer enn noen sinne er det viktig å bruke stemmeretten og verne om demokratiet vårt. Ingen kan fortelle deg hva du skal stemme, men stem noe. Og ta vare på hverandre!
Vet ikke helt om det akkurat passer med en "glad kommentar" her, men jeg skal forsøke;)
Det er enda godt vi står fritt til å velge på det partiet vi vil – det er en skikkelig gladsak, i hvert fall.
Også er det godt at verden holder sammen mot terror, tar tydelig avstand fra slike grusomheter og at vi holder om og holder av hverandre som aldri før.
Men tankene mine går nok spesielt til de etterlatte som mistet så mange av sine kjære i terrorhandlingene. Ingen må glemmes.
Hei!
JA tenk at 10 år allerede er gått… Jeg satt i Bulgaria og hadde romantisk middag da vi fikk se de tragiske bildene på en tv skjerm som hang der… Ufattelig at noen får seg il å gjøre sånt…
Lykke til på kjæreste jakt 😉
Klem Anette
Kristine, ingen må glemmes. Det var en dag som i all sin grusomhet endret verden. Og nå har vi kjent på den samme grusomheten på vår egen jord. Men vi stod sammen, i omtanke og kjærlighet, i stedet for ønsker om hevn og tanker om hat. Det må jo være unikt 🙂
Anette, tusen takk! Setter så stor pris på alle som tenker på meg i min jakt på Drømmemannen 🙂