Høsten er ankommet, og jentene og jeg prøver å komme inn i alle rutiner igjen etter skolestart. Aktivitetene står i kø om dagen og det er mye å drive med, men innimellom alt dette fortsetter søket etter Drømmemannen. For jeg har innsett hvor lite det frister å gå på nok en mørketid alene. Er det ikke merkelig hvor mye lettere slikt er om sommeren? Det er mye enklere å være alene da. Lyst ute, lyst inne. Mørkt ute, men fortsatt håpefull og levende inne…

For en drøy uke siden gjorde jeg alvor av ideen jeg hadde lekt med, og la ut en ekte «stillingsannonse» på Facebook, der jeg søker etter Drømmemannen (klikk på bildet for å lese den bedre).

Et par dager etterpå ble jeg featured på hjemmesiden til mammanett.no, og det var veldig moro! Du kan lese artikkelen her. Jeg venter fortsatt på at søknadene skal strømme på, for optimismen lever jo i beste velgående.

Som jeg svarte i artikkelen, så synes jeg det er mye bedre å stå fram som meg selv, åpen og ærlig, og med en god porsjon humor. For jeg har ikke noe å tape, men alt å vinne. Det må jo være noen som kjenner noen som kjenner noen?… 🙂