Jeg har vært kreativ! Jeg har scrappet. Eller har jeg det? For det ble ikke så mye fokus på bildene denne gangen her. Det ble mer fokus på farger, følelser og stemninger. Men uansett så har jeg tatt et lite skritt nærmere scrappingen igjen. Jeg har i alle fall vært kreativ, og det føles godt! 🙂

Hvorfor starte her? Det er det sikkert noen som lurer på. For jeg sitter ikke og tenker så veldig mye på den tiden lenger. Jeg lever her og nå, og jeg har det bra. Men den avgjørelsen som jeg tok der og da, det var ikke bare den vanskeligste avgjørelsen i mitt liv. Det var også den beste. For den førte til mitt nye liv. Et godt liv! Det egentlige bruddet i hjertet mitt hadde jo skjedd lenge før vi kom dit, så på en måte så ble det også starten på et hjerte som begynte å leges. Et hjerte som igjen fikk håp. Og reisen som startet der har jeg blogget om, helt fram til i dag.

Mer detaljer og produktene jeg brukte finner du her.

Alexander Kielland sa at håpet var lysegrønt. For meg har håpet alltid vært rosa. Jeg vet det nå. Det er nok derfor jeg alltid har omgitt meg med mye rosa. Slutten på et kapittel åpnet et nytt. Det blir som å skrive en helt ny bok, og den «Boken om meg» starter akkurat der den andre sluttet. En bekjent sa til meg for et og et halvt år siden at eventyret mitt startet med «Det var en gang Marit…» Det stemmer ikke helt. Det var ikke. Det er! 🙂

Ideen om «The Story of Me» kommer fra den gangen jeg var på Creative Escape. Den gangen, ja. Det føles nemlig veldig lenge siden. Høsten 2008. Tenk på hvor mye som har skjedd siden den gang. Vi laget et albumcover med nettopp den teksten. Albumet har jeg ikke brukt, og det tror jeg heller ikke jeg kommer til å bruke. I alle fall ikke slik det er nå, for det inneholder altfor mange minner knyttet til alt som skjedde like etterpå. Men kanskje jeg kan forandre på det og ta det i bruk, vi får se.