Eller «Marit unmarried» som TV-serien min ville blitt kalt, hvis jeg hadde hatt egen serie på TV Norge. Ja, for endelig dumpet altså skilsmissebevillingen ned i postkassen min. Fylkesmannen har tatt seg god tid, synes jeg. Jeg sendte jo inn papirene før vi reiste til USA i sommer. Men den som venter på noe godt venter jo aldri forgjeves. Ting tar bare litt lenger tid enn man tror, noen ganger. Det gjelder for så mye i livet, etter min erfaring… 🙂

Litt morsomt egentlig at bevillingen er datert 21. september. 2 dager etter bursdagen min. Gratulerer med dagen! Gift rett før min 21. bursdag og skilt rett etter min 36. Det føles jo litt ironisk at begge skjedde i september. Lite visste jeg hva som ville skje 15 år inn i fremtiden. Akkurat like lite som jeg vet hva som vil skje 15 år inn i neste fase. Og godt er det.

Snuppeluppen ble behørig feiret på skolen med flagg på pulten og bursdagssang. Storesøster hadde dekket på et lite bursdagsbord og tent på lys til vi kom hjem. Og etterpå spiste vi årets bursdagsmiddag, etter bursdagsbarnet ønske: fiskepinner og potetmos. De enkle gledene… 🙂

Ny uke og nye muligheter føles liksom ekstra riktig akkurat nå!
Og ja; jeg er lykkelig skilt! 🙂

Prosjekt juleforberedelser fortsetter i morgen!…