Mandag igjen. Ny uke og nye muligheter, og tre uker til vi befinner oss midt i den norske fjellheimen. Som jeg gleder meg til å komme på hytta igjen! Vi har ikke vært der siden Pinsen, og det føles veldig lenge siden akkurat nå.

Eldstesnuppa har hatt et par tunge kvelder bak seg igjen, men nå tror jeg endelig vi fikk et lite «gjennombrudd». I dag har hun bare vært glad og fornøyd. Hun ganske enkelt strålte. Og da jubler hjertet mitt!

Det tar like lang tid å bygge opp noe som det tar å bryte det ned. Det vet jeg av erfaring. Så at veien vil bli litt humpete, det har jeg vært klar over hele tiden. Men det har gått fint så lenge nå, at det på en måte er litt uvant å måtte takle utfordringene igjen. Men vi prøver oss fram, og sammen vet jeg at vi klarer det, hun og jeg.

Jeg blir enda mer motivert til å vinne den konkurransen for henne. Det ville være en ubeskrivelig opplevelse for henne; en unik sjanse for henne til å være midtpunkt. Hun fortjener virkelig det, etter år med bekymringer, sorger og redsler.

Jeg er veldig takknemlig for de som allerede har meldt seg på, og enda er det plass til flere. Laget får poeng for hver person som melder seg på. I tillegg er det mulig å registrere koder fra «Dots»-pakker for å få poeng. Man kan også donere bort poeng, hvis man ønsker det…

Du kan melde deg på laget ved å klikke på denne linken
Du kan donere bort poeng ved å klikke på denne linken

Til Isabel; Fordi hun fortjener det! ♥