To søstre, to prinsesser og tre små prinser under samme tak. Det er folksomt i slottet på Bondelia noen dager nå. Jentene sliter litt med å sove. De har blitt så vant til å ha hvert sitt rom nå, og pleier vanligvis å sovne ganske greit. Men ikke i kveld. Det går sikkert bedre i morgen.

Eldstesnuppa hadde en litt vond dag på skolen i dag. Da hjelper det å ha lærere som tar ting på alvor; som tar tak i ting og rydder opp med en gang. De er helt fantastiske. Det har gått så fint siden vi flyttet, men noen turer opp og ned må vi nok regne med. Det tar vel like lang tid å bygge opp igjen som det gjorde å rive ned. Eller kanskje enda litt lenger.

Jeg er litt ekstra tankefull om dagen. Livet kan være overraskende noen ganger. Det er ikke så mye som overrasker meg lenger, men innimellom skjer det altså noe som vipper meg litt av pinnen. Noe helt uventet. Noe fint.

Noen ganger er det godt å få sagt ting. Noe man har båret på i lang, lang tid. Kanskje en dag. Ingen vet hva livet bringer. Det er derfor vi bærer på våre håp, drømmer og planer.

Kanskje en dag…