I dag var det hardt å få opp jentene. Det er tydelig at de er slitne etter å ha vært borte hele sommeren. Døgnet blir jo snudd litt på hodet når det er ferie, så nå holder jeg hardt på de faste rutinene. Jeg håper det gjør sitt til at overgangen fra ferie til hverdag ikke skal bli altfor vanskelig for dem. Det gikk i alle fall helt fint å være på SFO i dag. Det gikk så fint at Snuppeluppen ikke ville hjem igjen, for det var altfor moro å leke… 🙂

Det var virkelig sol og sommer i ettermiddag. Vi spiste middag hos Mormor/Oldemor etter jobben, og så satt jeg i grunnen ute på terrassen helt til sola ble borte bak naboens hus. Det var godt og varmt, og det var nesten så jeg sovnet i stolen. Jeg satte meg til å lese, men jeg ble så døsig at jeg ga opp hele boka. Det var bare å lene seg tilbake og lukke igjen øynene en stund. Plutselig var all energien min borte. Helt borte.

Jentene er i senga, men de sover ikke ennå. Jeg tar kvelden på sofaen, igjen. Det har vært en nydelig kveld, og det er ennå noen båter å se ute på Mjøsa. Det er ikke bare jentene og jeg som koser oss om dagen. Jeg håper på sol og sommer i morgen, også. Jentene ønsker seg en strandtur, men det betinger naturligvis at værgudene er på vår side. Så jeg får sende en vennlig tanke til værdamene hos Storm, og håpe at de hører min stille bønn… 🙂