Så var det tilbake til hverdagen. Eller i alle fall så godt som; eldstesnuppa har jo ferie denne uka, også. Det skal bli godt å komme tilbake til det vanlige nå; komme inn i de faste rutinene igjen. Sommeren er herlig, og det er veldig godt med ferie, men det er også fint å ha de trygge rammene om hverdagen. Jeg ser det på jentene. De trenger det.

Snuppeluppen syntes det var litt trist å skulle være på SFO i dag. Ny inngang, ny garderobeplass, nye voksne, og ingen av bestevenninnene hennes å se. Da kom tårene. Hun ville mye heller være med mor på jobb. Men jeg fikk til slutt installert henne på kjøkkenet, med matboksen sin. Med en voksen på hver side, fant jeg ut at tiden var inne til å gå. Det må man jo bare. Men det er ikke noe moro. Særlig fordi jeg vet hvor mye hun egentlig elsker å være på SFO. Men sju uker borte er mye, så det blir jo nesten som å starte på nytt igjen. Naturligvis hadde alt gått helt fint, hele dagen. Da jeg kom for å hente henne, smilte hun som ei sol, slik hun pleier å gjøre.

Jeg hadde lovet jentene en sykkeltur langs Mjøsa etter jobben, hvis været ble fint. Og det ble det virkelig. Sola skinte og temperaturen var høy. Så vi fant fram igjen syklene våre, og tok turen inn til Mjøsstranda. Det er så fint langs Mjøsa! Jeg føler at vi er ganske flinke til å bruke Mjøspromenaden, både til å sykle og gå.

Vi hadde et lite mål med turen, for mor slo på stortromma, og vi tok middagen ute på McDonald’s. Feire at jentene er vel hjemme etter å ha vært borte mesteparten av ferien. Det finnes alltid en grunn til å kose seg! Snuppeluppen møtte ei jente fra klassen sin, og det var veldig hyggelig. Ei mor med sine to døtre, ute i samme ærend som oss. En fin sykkeltur i det flotte været. 🙂