Det går litt opp og ned i livet, med både tanker og følelser. Jeg har merket at jeg har blitt veldig var for forandringer. Ikke i den forstand at jeg er redd for dem, men jeg merker når de kommer. Jeg kjenner på kroppen når noen er i ferd med å ta en avgjørelse som på en eller annen måte involverer meg. Da dukker det opp en indre uro, som går over så fort jeg får bekreftet det jeg på en måte allerede visste på forhånd. Det finnes kanskje en form for tilknytning til visse personer som gjør at jeg føler ting på denne måten her. Man deler noe, og en unik forbindelse oppstår.

Akkurat som man vet når ting er riktig, så skulle man kanskje være flinkere til å passe på når ting er galt. Å kunne stole på magefølelsen er verdifullt. Jeg har ikke vært så flink til å bruke min, men jeg har blitt bedre på akkurat det området. De siste årene har hjulpet meg der. Jeg tror ikke man skal fnyse av slike følelser. Det kan være verdt å høre etter når magen forsøker å fortelle deg noe. Det samme gjelder når hjertet snakker.

Nå er det jo slik at selv om ting føles aldri så riktig, så er det allikevel ikke sikkert de ender opp slik man hadde håpet. For det finnes så mange hensyn å ta for at ting skal passe ordentlig. Og ting skjer i menneskers liv. Man blir dratt i flere retninger, og alt kan være vanskelig å plassere. Sånn er livet bare. Men uansett grunn eller måte, så er det trist å ta farvel med noen man har blitt glad i. Savnet er vanskelig å håndtere. Det blir et tomrom som det er vanskelig å fylle. Så da gjelder det å være glad for det man har og sette pris på de små tingene. Være flink til å verdsette de enkle gledene. Og det er jeg. Jeg er utrolig takknemlig for det jeg har i livet mitt; jentene, familie og gode venner.

I kveld sitter jeg her med en utrolig enkel glede; Ben & Jerry’s cookie dough ice cream. Ikke fordi jeg trøstespiser, men fordi jeg fortjener det. Man skal unne seg noe godt innimellom. Is er godt for sjelen! Det sa en lege til meg en gang… 🙂