Vi forholder oss til mange mennesker i livet; vi er foreldre, barn, venner, kjærester. Forventningene og forhåpningene varierer, alt etter hva slags roller vi har i relasjonen. Noen personer er konstante, mens andre er flyktige. De driver inn og ut av livet vårt uten å etterlate seg så mye. Andre igjen setter dype spor, på godt eller vondt.

Uansett hva slags rolle vi plasserer oss i, så er det viktig å ha et nettverk. Man skal ikke undervurdere verdien av å ha noen rundt seg. Å være en del av et fellesskap. Det er utrolig viktig å bli sett; å få lov til å være den man er. Uten at noen forsøker å forandre på noe. Bare på noen få uker har jeg sett hvilken forandring det kan gjøre for en person. For et barn. Å bli tatt imot med åpne armer; å bli sett på med nye øyne. Uten noen som helst fordommer. Det gjør underverker for et lite hjerte. Det har gjort underverker for den ene prinsessa mi. 🙂

Det er like viktig for oss voksne å få lov til å være seg selv. Å ha mot til å være seg selv. Noen sliter med akkurat det. Det kan være vanskelig å finne igjen seg selv, hvis man først har blitt borte. Det vet jeg av erfaring.

Noen mennesker får man en forbindelse til veldig raskt. Andre må man kjenne lenge før man virkelig kan se dem. Vi knytter bånd til hverandre, på flere måter. Det er en god følelse å kjenne en tilhørighet; det er vel noe vi alle ønsker på et eller annet nivå. Og det er mulig å knytte seg til et menneske på veldig kort tid.

Tanken på å ha noen som er til stede for meg er veldig oppløftende. Noen som jeg kan være til stede for tilbake. En gjensidighet. En balanse. Å gi og å få. Å kjenne at ting faller på plass, og at det føles riktig… 🙂

I will be here right beside you
Every step you take
I will be your strength, your shelter
Shield you from the rain