Åh deilige vinterkveld! Jentene og jeg har vært ute og gått en tur i kveld, og det er så vakkert ute. En skikkelig hvit jul har vi fått i år. Hvitere enn dette kan det vel nesten ikke få blitt.

Man trenger ikke reise på fjellet for å oppleve et ekte «winter wonderland» nå, men allikevel så kjenner jeg at jeg lengter opp dit. Det er et eller annet som lokker meg; roper på meg. Friheten jeg alltid føler der, kanskje. Stillheten. Roen. Borte fra alt og alle.

Hvis jeg lukker øynene, så kan jeg høre ilden sprake på peisen. Kjenne varmen fra vedkubbene som brenner. Høre vinden suse utenfor hytteveggen. Se de millionene av stjerner som skinner ned fra himmelen. Det er en god romjulsdrøm. 🙂