Fri fantasi eller den harde virkeligheten? Jeg merker at det blir litt mye tankespinn på meg om dagen. Jeg vet ikke om det er fordi dette året nærmer seg slutten og jeg gjør meg klar for det nye, eller om det rett og slett er en aldri så liten virkelighetsflukt – når noen spør meg om jeg fikk det jeg ønsket meg til jul; og det er det utrolig mange som har spurt meg om på to dager.

Joda, jeg fikk nemlig noen pakker av nissen jeg også, så jeg hadde nok vært snill jente. Det ble noen praktiske gaver, som jeg setter stor pris på. Ting jeg kan bruke når jeg skal ut på tur, og det kommer veldig godt med. Jeg gleder meg veldig til å prøve dem ordentlig, under de rette forholdene. Drømmer om en tur på hytta akkurat nå!

Nå hadde jeg egentlig veldig lite materielle goder på ønskelista mi i år. Det jeg ønsket meg aller mest, og som ikke passet i en eske eller under juletreet, det kunne naturligvis ikke nissen gi meg. Og det ventet jeg heller ikke. Men jeg håper jo alltid allikevel. Drømmer og håper. For som det har vist seg tidligere; fornuft og følelser er to helt forskjellige ting. Det hjelper så lite at hodet mitt forteller meg noe når hjertet mitt nekter å høre etter. For hjertet mitt nekter virkelig å høre etter, og det gjør saker og ting litt mer komplisert enn jeg kunne ønske.

Det har faktisk gått utrolig bra lenge nå. Jeg tror det er fordi jeg har hatt så mye annet å tenke på; dagene har jo bare rast av sted i hele desember. Og så kom ferien med tid til å tenke, og da kommer alle følelsene snikende – igjen. Utfordringen over alle utfordringer er at hjertet mitt vet akkurat hva det vil ha, og jeg vet ikke om jeg noen gang kan få det. Samme hvor mye jeg ønsker, håper og drømmer. For ikke å snakke om prøver. Og det som til stadighet forundrer meg er at jeg er like tålmodig; hjertet mitt banker bare videre. Det gir rett og slett ikke opp dette prosjektet. Og da er jeg tilbake ved utgangspunktet; er det fordi det nærmer seg nyttår?…