Og andre ganger kommer den rett foran øynene dine. I dag så jeg de største snøfillene jeg noen gang har sett. De dalte rolig og fredelig rett ned og la seg på bakken, som et hvitt teppe. Et teppe som dekket jorden i full fart. Det var som å se på et postkort. Eller en scene fra en eller annen julefilm. Jeg var ikke den eneste som ble stående og kikke opp mot himmelen for å se hvor de store snøflakene kom fra…

Hadde det bare vært litt mer snø, så hadde jeg lagt meg ned og laget en snøengel. Når var det egentlig jeg gjorde det sist? Man blir aldri for voksen til å lage en snøengel… 🙂