Mitt første tiår som mor er nå et tilbakelagt stadium. Det har vært en reise i gleder, overraskelser, og innimellom ren frustrasjon. Jeg har hele tiden på følelsen av at den ene fasen avløser den neste, og jeg er alltid spent på hva som venter rundt neste sving i foreldreskapet. Jeg er fullstendig klar over at tenårene nå nærmer seg med stormskritt, og da blir det nok ikke lett å være mor, tror jeg!…

Jeg gleder meg så over å ha to skolejenter, som er blitt så store at de klarer seg litt selv innimellom. Det er utrolig godt å vite at Storesøster kan passe på Lillesøster en time eller to, når Mor må ut på noe og det kniper med barnevakt. Billig barnevakt er det også… hun jubler over en tikroning! Det er stor stas i heimen når hun har klart å få søsteren sin i seng før jeg kommer hjem. Da snakker vi om ei veldig stolt jente. Hun liker å hjelpe til, men på sine egne premisser. Men det er kanskje ikke så veldig uvanlig? Det er alltid noen ting som er morsommere å gjøre enn andre; slik er det jo for oss voksne også.

En ting jeg har lært meg så langt er at jeg alltid må vente det uventede. Jeg har lest nok bøker om barneoppdragelse til å vite at det ikke finnes noen fasit. Det er bare å klamre seg fast, holde tritt med barna, og kose meg glugg ihjel over at jeg har to så flotte jenter.

Hipp hurra for mitt eget 10 års jubileum! ;o)