Jeg tenner et lys

De siste to årene har vært en oppdagelsesreise i meg selv. Jeg har lært så mye om hva som er viktig for meg, hva som gir meg glede, og ikke minst hva jeg måtte prioritere helt bort i livet mitt. Jeg har funnet igjen meg selv. Et eller annet sted i løpet av de siste ti årene så hadde jeg liksom blitt borte. Tenk at det kan skje?… Erfaringene mine fra fortiden tar jeg med meg, men jeg lever ikke i den. Den delen av livet mitt er jeg helt ferdig med. Jeg har blitt ganske flink til å leve akkurat her og nå, men jeg lever nok helst for framtiden; med håpet om at gode ting vil skje.

Jeg er kanskje en av dem som går igjennom deler av livet med hjertet i hånden. Jeg spiller med åpne kort, for jeg er ikke noe god til å spille det spillet som mange driver med i livet; jeg har ikke noe pokerfjes. Jeg tror på å si det jeg føler, og å mene det jeg sier. Jeg har innsett verdien av å ha noen som forstår det jeg prøver å formidle; å ha noen som ser meg – den jeg er og det jeg står for. Som ser det som finnes i sjelen min; ser både mine styrker og svakheter – som godtar meg akkurat slik jeg er og som ikke forsøker å forandre på meg. Som tar imot det jeg gir, og som gir meg noe tilbake. Jeg tror man må tørre å ta imot så vel som å gi. For å si det med en scene fra filmen «Notting Hill», der Julia Roberts står foran Hugh Grant og sier «I’m just a girl, standing in front of a boy, asking him to love her.» Kjærligheten krever mot.

Det er ikke mange mennesker som overrasker meg. Jeg har sett og opplevd mye, og vet liksom hva jeg kan forvente meg nå. Men noen mennesker klarer faktisk å overraske meg, og det til stadighet – og da mener jeg på en god måte. Slik at jeg vippes helt av pinnen og nesten mister munn og mæle. Noen mennesker har tydeligvis evnen til å gjøre dette, og jeg elsker at det skjer. Det finnes liv her inne fortsatt!

I kveld gleder jeg meg over alle klemmer og gode ord jeg har fått. De setter jeg så stor pris på! Det betyr mye å vite at noen tar seg tid til å lese det jeg skriver. Nå som jentene er i seng, skal jeg tenne et lys. Levende lys skaper en fin stemning, og jeg trives godt i en rolig atmosfære. Det passer utmerket i kveld. Jeg tenner et lys her på min lille kant av verden for fred, kjærlighet, vennskap, mot, styrke, glede og ikke minst håp. Ting som er viktige for meg.
Tenn lys, et lys skal skinne…

Tiden kommer!…

3 thoughts on “Jeg tenner et lys

  1. Du er dyktig med ord Marit!!
    Jeg leser hver dag – og det jeg leser gir mye!!
    Dager kommer, dager går – og ofte glemmer vi jo å stoppe opp å se hva vi driver med.
    Jeg har også gjennoppdaget meg sjøl i det siste – og jeg er kjempefornøyd med det

    KLEM

  2. Noen tanker mellom linjene.. Tenker det passer til deg ;o)

    what do you see
    what do you know
    one sign
    what do i do
    just follow your lifelines through
    what if it hurts
    what then
    what do we do
    what do you say
    don't throw your lifelines away

    Ha en undrende kveld..
    ;o)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *